Migrene eller spenningshodepine?
5 forskjeller som avgjør det
Nesten halvparten av alle med migrene får feildiagnosen spenningshodepine i minst ett år. Her er de fem kriteriene som skiller dem — og et symptomtest du kan gjøre med en gang.
Du vet at du har hodepine. Men hver gang du søker etter svar havner du i en jungel av motstridende lister — og ingen ser ut til å gi et tydelig svar på spørsmålet: er det egentlig migrene jeg har?
Det er en frustrasjon som deles av svært mange. Ifølge Norsk Migreneforbund lider omtrent 15 % av Norges befolkning av migrene[1] — men forskning viser at opptil halvparten av dem lever med en feil diagnose i flere år. Forskjellen er ikke bare et navn. Migrene og spenningshodepine behandles på helt ulike måter, og feil diagnose betyr feil behandling.
De fem forskjellene du leser om nedenfor er hentet direkte fra ICHD-3 — de offisielle internasjonale diagnostiske kriteriene som all helsevesen i verden bruker. Du finner også et interaktivt symptomtest lenger ned på siden som hjelper deg sortere ut hva anfallene dine faktisk signaliserer.
Migrene vs spenningshodepine — på ett øyeblikk
Tabellen nedenfor oppsummerer de viktigste diagnostiske forskjellene ifølge ICHD-3. Merk at den ene kolonnen ikke alltid utelukker den andre — mer om det i avsnitt 6.
| Kriterium | Migrene | Spenningshodepine |
|---|---|---|
| Smertekarakter | Pulserende / bankende | Trykkende / pressende bånd |
| Lokalisasjon | Ensidig (bytter side) | Bilateral — begge sider |
| Intensitet | Moderat til alvorlig | Mild til moderat |
| Kvalme / oppkast | Vanlig forekomst | Uvanlig |
| Lys- / lydfølsomhet | Begge vanlige (foto- og fonofobi) | Maks én av dem, mildt |
| Forverres av bevegelse | Ja — trapper forverrer | Nei — fysisk aktivitet hjelper |
| Varighet | 4–72 timer | 30 min – 7 dager |
| Aura mulig | Ja — hos ~25–30 % | Nei |
Tabellen er basert på de offisielle diagnostiske kriteriene i International Classification of Headache Disorders, 3rd edition (ICHD-3). For å stille diagnosen migrene kreves minst 2 av de 4 smertekriterierne samt minst 1 av de autonome symptomene (kvalme/oppkast eller foto- og fonofobi).
ICHD-3 kriterierna →Slik skiller du dem fra hverandre — steg for steg
Disse fem spørsmålene er de som helsevesenet faktisk bruker for å differensiere mellom de to. Jo flere av migrene-kriteriene du stemmer overens med, desto sterkere er indikasjonen.
Smertens karakter — pulserer det eller presser det?
Det viktigste diagnostiske kriteriet. Migrene gir en pulserende, bankende smerte — som et hjerte som slår inne i skallen. Spenningshodepine beskrives i stedet som et trykkende bånd eller et press, som om en hjelm sitter for stramt.
Hvor sitter smerten — én side eller begge?
Migrene er per definisjon ensidig ved anfallet, selv om den kan bytte side mellom ulike episoder. Spenningshodepine er bilateral — den omslutter hele hodet. Det finnes unntak: omtrent 30–40 % av migrene kan også kjennes på begge sider, men kombinert med de øvrige kriteriene blir bildet klarere[3].
Kvalme og overfølsomhet — kroppens reaksjon forteller sannheten
Det er her diagnosen ofte avgjøres. Migrene aktiverer det autonome nervesystemet: kvalme (og noen ganger oppkast), ekstrem lysfølsomhet og lydfølsomhet er alle vanlige. Ved spenningshodepine mangler kvalme nesten helt, og hvis man er følsom for lyd eller lys er det mildt og bare ett av dem om gangen.
Hvis du legger deg i et mørkt stille rom under et anfall — er det et sterkt tegn på migrene.
Forverres det av bevegelse? — en nøkkeltest
Prøv å gå opp en trapp under et anfall. Migrene forverres nesten alltid av normal fysisk aktivitet — til og med å bøye seg ned for å plukke opp noe. Spenningshodepine derimot forverres ikke av bevegelse — faktum er at en spasertur ofte hjelper, siden bevegelse løser opp muskelspenn i nakke og skuldre.
Varighet og anfallsmønster
Migrene varer 4–72 timer uten behandling[2] — og i løpet av den tiden er du ofte helt ute av spill. Spenningshodepine kan være alt fra 30 minutter til 7 dager, men intensiteten er lavere og du kan som oftest fungere — om enn med besvær. Migrene tar deg ut av livet ditt. Spenningshodepine senker kapasiteten din.
Kan man ha begge på samme tid?
Ja — og det er vanligere enn de fleste tror. Det medisinske begrepet er blandet hodepine (mixed headache disorder). Studier viser at opptil 30 % av dem som har migrene også har episodisk spenningshodepine[3].
Det skaper et forvirrende bilde: noen dager er det et mildt trykk (spenning), andre dager et fullstendig migreneanfall. Feilen mange gjør er å fokusere på de «milde» dagene og trekke konklusjonen om at det handler om spenningshodepine — og gå glipp av at de egentlig har migrene som primærdiagnose.
Hvis du har migrenersymptomer — pulserende smerte, kvalme, lysfølsomhet — ved minst noen av anfallene dine, er migrene trolig din primærdiagnose, uansett om du også har spenningsepisoder imellom. Dokumenter hver type anfall separat for å se mønsteret.
Det är också viktigt att känna till att kronisk migrän (≥15 huvudvärksdagar/månad) kan överlappa med kronisk spänningshuvudvärk och dessutom öka risken för medicinöveranvändningshuvudvärk om smärtstillande används för ofta. Läs mer om kronisk migrene og hvordan den skiller seg fra episodisk.
Hvilket mønster stemmer overens med deg?
Svar på 8 spørsmål om de tre siste anfallene dine. Resultatet er ikke en medisinsk diagnose — det er en veiledning før legebesøket ditt.
1. Pulserer eller banker smerten (som et hjerteslag i skallen)?
2. Sitter smerten mesteparten av tiden på ÉN side av hodet?
3. Føler du deg uvel eller kaster du opp under anfallet?
4. Er du følsom for sterkt lys under anfallet?
5. Er du følsom for lyd under anfallet?
6. Forverres smerten av å gå i trapper eller bøye deg?
7. Varer anfallet som oftest mer enn 4 timer (uten medisin)?
8. Har du noen gang fått synsforstyrrelser eller nummenhet før smerten startet?
Når bør du oppsøke lege?
Uansett om du mistenker migrene eller spenningshodepine — er en legevurdering alltid verdifull. Det er spesielt viktig hvis du kjenner deg igjen i flere av migrene-kriteriene, fordi behandling som fungerer for spenningshodepine (for eksempel paracetamol ved hvert anfall) faktisk kan forverre migrene på sikt ved å utløse legemiddeloverforbrukshodepine.
Les vår guide om hvordan du forbereder legebesøket ditt om migrene for å maksimere nytten av tiden din med legen.
- Plutselig, ekstremt kraftig hodepine du aldri har hatt før («tordenskrallshodepine»)
- Hodepine kombinert med stivhet i nakken og feber
- Nevrologiske symptomer som ikke går over: synstap, taleproblemer, lammelse
- Hodepine etter hodeskade
- Hodepine som gradvis forverres over dager/uker uten bedring
For ikke-akutte plager: kontakt Helsenorge.no eller fastlegen din.
Vanliga frågor
Källor och referenser
Innholdet er gjennomgått mot offisielle norske og internasjonale retningslinjer. Sist oppdatert: .
- Officiell Norsk Migreneforbund Norsk pasientorganisasjon for migrene og hodepine. Informasjon om forekomst og behandling. Hentet mai 2026.
- Internationell ICHD-3 — Migraine criteria (International Headache Society) Officiella diagnostiska kriterier för migrän och spänningshuvudvärk. Uppdaterad 2018, internationell standard för all neurologisk diagnostik.
- Klinisk NHI.no — Spenningshodepine Norsk helseinformasjon for helsepersonell. Diagnostiske kriterier og prevalensdata for spenningshodepine. Hentet mai 2026.
- Officiell Helsenorge.no — Migrene Norges offentlige helseportal. Symptomer, behandling og når du skal oppsøke lege. Hentet mai 2026.
Medicinsk friskrivning: Denne artikkelen er informativ og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Ved plutselig kraftig hodepine av ny type eller nevrologiske symptomer — ring 113. For ikke-akutte plager, kontakt Helsenorge.no eller fastlegen din.
Om 12 uker vet du nøyaktig hvilken type du har.
Strukturert sporing av smertekarakter, triggere og mønstre gjør at du slutter å gjette — og begynner å forstå. ICHD-3 basert. Print + Digital + Excel. Alt på norsk.
Ja, jag vill förstå mitt mönster